Landbruk

Det var romerne som oppdaget nytten av å kalke jord.  De la merke til at bløt kritt som ble gravd opp og tilført jord med vekstproblemer, i en rekke tilfeller førte til sterke forbedringer.  Dermed var kalking i landbruket oppfunnet.  I de påfølgende to årtusener lærte bøndene seg praksisen med ”å mergle jorden.” 

I et fuktig klima vil ethvert jordsmonn produsere syrer som forbruker basiske forbindelser og resulterer i en forvitringsprosess.  I tillegg til naturens egne bidrag kommer også de menneskeskapte.  Dette gir følgende totalbilde: 

  1. Ammonium-N i mineralgjødsel.  Dagens fullgjødsel forsurer gjennomsnittlig for 1 kg CaO-ekv. pr. kg N.
  2. Sur nedbør inneholder svovelsyre og salpetersyre, og forsurer tilsvarende 2-5 kg CaO-ekv./daa/år i Sør-Norge.
  3. Nedbrytning av organisk materiale i jordsmonnet.
  4. Utvasking av kalk gjennom nedbør og avrenning, størst på lette jordarter, ved pH over 6,5 og dårlig drenert jord.
  5. Bortføring med avling. 

Omfanget av disse forsuringsprosessene kan variere svært mye, men vi regner med et årlig kalkbehov på 20-50 kg CaO-ekv./daa til vedlikehold.  Lavest er dette på Østlandet med ensidig korndyrking, moderat N-gjødsling og moderate nedbørsmengder.  De høyeste tallene gjelder Sørvestlandet med sterk N-gjødsling gjennom en lang og mild vekstsesong og mye utvasking gjennom nedbør. 

Etter norsk standard NS-EN 12945 vil NV-tallet for et kalkingsmiddel tilsvare antall kg CaO-ekv. i 100 kg kalkvare.  I tillegg har vi ENV (kalkverdi), effektiv nøytraliserende verdi, som tar hensyn til kalkingsmiddelets løselighet, den effekten det vil ha i jord.  Kalkverdi over 1 år / 5 år (med usikkerhetsmargin + 3 enheter) er det viktigste og samlende måltallet for kalkens effektivitet, og gir grunnlag for økonomisk sammenligning av tilbud i kalkmarkedet.